En forandringsagent ser tilbake

Odd Volden

”Forandring”. Et fint ord å skrive om i begynnelsen av det nye året. I år tok det meg riktignok ikke mer enn to dager å bryte nyttårsløftene. Det er personlig rekord. Men det er allerede flere uker siden nå, så jeg er helt klar for en ny runde med fokus på forandring.

Jeg er en dreven forandringsagent, særlig på det personlige planet. Et liv med kontinuerlige ambisjoner om å bli annerledes og bedre har satt sine spor. Men i stedet for å komme med den sedvanlige husmannsfilosoferingen, tenkte jeg at jeg i dag skulle bringe noen eksempler på forandringsaktiviteter jeg har vært med på opp gjennom årene, til hygge og nytte, eller skrekk og advarsel, alt etter som. Her er eksemplene:

”Opp som en løve og ned som en skinnfell”.Den norskeste og mest folkelige varianten. Nesten alle deltar, særlig rundt nyttårstider. Ytterligere kommentarer er overflødige.

”Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør”. Her har jeg vært uten konkurranse i snart femti år. Det er ikke et familiemedlem eller en venn som ikke har fått hyppige og endeløse foredrag om hva de bør forandre på for å leve sunnere, bedre, mer inntektsbringende og spennende liv. Selv har jeg stort sett sittet foran tv-en og spist sjokolade og potetgull.

”Der skulle vi ha vøri, Kal!” En vanskelig øvelse, men jeg hadde en god trener i barneårene. Det fantes ikke en tilstand, et forhold eller en aktivitet som ikke ble vurdert fra alle vinkler: Hvis vi var på vei til byen, skulle vi nok ha vært hjemme. Hvis vi var hjemme, burde vi heller ha vært på besøk hos noen. Kort sagt: Hvis vi gjorde ditt, burde vi egentlig gjort datt (og datt var pr definisjon mye bedre enn ditt). Hvis vi for en gangs skyld var fornøyde, varte det aldri lenge: at vi et øyeblikk var fornøyde var selve kronbeviset på at vi hadde glemt at det var noe som var mye bedre.

”Skål´a, Jensen”. Forandringsarbeidet går aldri så lekende lett som når du tar en halvliter eller fire: Til en hver tid kan en nevrotisk, usikker og ulykkelig mann på et øyeblikk forvandles til dagens (for ikke å snakke om nattens) helt. Men kroppen min har aldri vært veldig kompatibel med alkoholholdige drikkevarer, så i dag er jeg mest for mosjonist å regne.

”Hvis du ikke har det helt bra med deg selv, må du forandre omgivelsene”. En veldig artig, men krevende gren. Du må være både oppfinnsom og slu for å lykkes her. Min favoritt er psykoterapi-varianten. Det er riktignok noen som påstår at man går i psykoterapi for å forandre seg selv, men det må da være en misforståelse? Jeg gikk i hvert fall i psykoterapi for å finne ut hvem jeg kunne legge skylden på. Det hjalp selvfølgelig lite i lengden, men det var tross alt mye mer behagelig enn å prøve forandre seg selv.

”Det er din skyld at jeg har det så fælt”. En variant av den foregående, og foretrukket av kjærester og ektepar gjennom tusener av år. Jeg drev mye med dette tidligere, men interessen har paradoksalt nok dabbet kraftig av etter at jeg giftet meg. Min kone er rett og slett helt uinteressert i denne sporten, så jeg har sett meg nødt til å legge opp.

”Flytt, eller skaff deg en ny omgangskrets”. To av de mest effektive og spennende forandringsmetodene. Det er riktignok en hake ved dem, og det er den velkjente ”nissen på lasset - effekten”. Den er det bare én kur mot: Forandringene må skje så brått og uventet at nissen faller av lasset. Det er det foreløpig ingen som har fått til, og det er kanskje det som gjør metodene så pirrende.

Jeg har langt mindre erfaring som profesjonell erfaringsagent. Jeg har kommet i skade for å bruke så mye tid på (å unngå) å forandre meg at det nesten ikke har blitt tid til å jobbe. Men jeg har merket meg et par øvelser, og den første har jeg etter hvert blitt ganske god i:

”Jo mindre ansvar man har for noe, jo lettere er det å forandre det”. I yngre år jobbet jeg litt i helse-og sosialsektoren. Det var ikke alltid like enkelt. Men det er utrolig så mye lettere det er å sitte i godt lag og forandre disse tjenestene enn det er å forandre dem når man selv er ansatt i dem. Mottoet er: Vi slutter i en jobb når vi ikke klarer å forandre noe, og så bruker vi resten av livet til å kritisere dem som blir igjen for at de ikke klarer å forandre det vi selv ga opp å forandre da vi hadde sjansen. En meget interessant øvelse!

 ”Vi stiller bare krav til dem som ikke er i posisjon til å stille krav til oss”. Det meste av det vi forbinder med politikk finner vi i denne kategorien. Et eksempel: Middelaldrende etniske nordmenn krever gjerne at innvandrere skal lære seg flytende norsk på tre uker, mens de selv etter femti år ennå ikke har lært seg å ta bussen.

Forandring er gøy, men komplisert. ”Forandring fryder” og ”gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet”, sier vi gjerne. Samtidig er det slik at ”man vet hva man har, men ikke hva man får”. En klok mann sier: ”Jo mer noe forandres, jo mer forblir det det samme”. Selv om det høres ganske fiffig ut, forstår jeg ikke helt hva han mener. Men jeg klarer ikke å forandre på det. Ikke på det heller.