----------------------MELLOM FAG OG ERFARING
Tankekjør i fjøset
Jeg vet ikke noe særlig om tankekjør. Jeg kan ikke huske å ha sett begrepet i faglitteratur. Jeg mener å huske at jeg har sett det en sjelden gang i journaler. Men oftest har jeg støtt på det når jeg har snakket med andre medlemmer i Mental Helse: ”Jeg har det ikke så bra for tida, jeg har så mye tankekjør”. Eller: ”Jeg sliter med søvnen, tankekjør, vet du”.
Jeg vet ikke helt hva begrepet dekker. Jeg har en følelse av at det er mer alvorlig enn å være ukonsentrert. Men hvor langt strekker det seg i den andre retningen? Er det en glidende overgang fra tankekjør til psykose, eller er dette helt adskilte fenomener? Kan alle mulige tanker betegnes som tankekjør hvis det blir for mange av dem? Eller impliserer tankekjør at det er negative og destruktive tanker som truer med å ta over styringen? Og hva med følelser? Er det noe som heter ”følelseskjør” også? Eller dekker tankekjør både tanker og følelser?
Jeg har ikke tilgang til internett her jeg sitter og skriver i ferieleiligheten i svigerfars ombygde fjøs i Vest-Telemark. Jeg må slå meg til ro med at jeg ikke får svar på spørsmålene nå. Men jeg kommer til å tenke på en episode fra egen sykehistorie som jeg vil karakterisere som tankekjør:
En natt har jeg et grotesk mareritt. Det nekter å slippe taket. Jeg har heldigvis gjort en avtale med den psykiatriske akuttposten. Det skal være lav terskel for en ny innleggelse hvis jeg føler behov for det. Det ender opp med at jeg får noen dager på sykehuset. Der møter jeg en lege som åpner øynene mine for skillet mellom det som gjør vondt og det som er farlig.
Siden den gang har jeg håndtert vanskelige tanker og følelser som noe som er smertefullt, men ikke farlig. Men det kan godt være at andre skal håndtere tankekjør på annet vis. Det som ”bare” er smertefullt for meg, kan kanskje være en mer alvorlig tilstand for andre.
Jeg skulle egentlig skrive om helt andre ting i dag. Men jeg hadde så mange temaer på blokka at det gikk litt i surr for meg. Jeg klarte rett og slett ikke bestemme meg for hva jeg skulle skrive om. Det ble etter hvert litt ubehagelig. Derfor kom jeg til tenke på tankekjøret. Og så måtte jeg bare skrive det av meg. Det hjelper å skrive, slik det hjelper å gå. Tankene man tenker mens man spaserer er ofte mer konstruktive enn dem man tenker når man sitter i sofaen og grubler.
Men her er det som sto på blokka mi før jeg gikk i stå:
Uførepensjonsreformen skal snart behandles i Stortinget. Hvilke konsekvenser får den for oss som er uføre i dag? Hvilke konsekvenser får reformen for mennesker som blir for syke til å jobbe i framtida? Hvilken politikk og strategi har Mental Helse på inntektssikringa for mennesker med psykiske lidelser? Hvordan kan mennesker med psykiske lidelser best kombinere trygd og arbeid? Og hvorfor får aldri uføretrygdede stå fram i media som hele mennesker med verdige og interessante liv?
I november kommer en bok om brukerforskning. Marit Borg og Kristjana Kristiansen er redaktører. Boka heter Medforskning - å forske sammen for kunnskap om psykisk helse. (Universitetsforlaget). Det er en bok som retter seg både mot fagfolk, brukere og pårørende. Kanskje skal vi nå endelig få være med på å utvikle feltet, også der fenomenene beskrives og begrepene og kunnskapen etableres? Kanskje skal snart våre egne erfaringer, oppfatninger og beskrivelser for alvor bli pensum for alle som vil vite mer? I hvert fall: Løp, kjøp (eller lån) og les!
Myndiggjøring (empowerment) er et begrep som har svirret i lufta en stund. Det har hittil utelukkende vært brukt i betydningen ”fagfolkene skal myndiggjøre brukerne”. Mange dyktige og engasjerte fagfolk rundt om i landet har bidratt vesentlig til brukerorganisering og brukermedvirkning. Nå er det på tide at vi i Mental Helse begynner å myndiggjøre fagfolkene. 2. oktober kalles det inn til stiftelsesmøte for Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid i Drammen. Det blir en interesseforening primært for psykisk helsearbeidere, men åpen for alle som er opptatt av å drive godt psykisk helsearbeid (e-post til benkarl@online.no for nærmere opplysninger).
Vi må på alle vis støtte opp om dette initiativet. Ved å oppfordre psykisk helsearbeidere til å melde seg inn og ta verv. Ved at vi selv melder oss inn og tar verv. Ved å være synlige og tydelige i debatten om hva som er godt psykisk helsearbeid. Og kanskje brukere og pårørende skal ta brukerperspektivet helt ut og rett og slett adoptere hver sin tjenesteyter?
Nå er det sikkert noen som mener at jeg bør komme meg ut av fjøset og gå meg en tur. Men forslaget om at brukere kan være faddere for fagfolk kom faktisk fra en vanligvis fornuftig sykepleier jeg kjenner. Akkurat den ideen kan derfor vanskelig avfeies som et produkt av tankekjør i fjøset.